På en dag som denne ihukommer vi et minne fra den gang da, for lenge siden, da vi var en etter måten søt, liten gutt. Ja, vi vet det er vanskelig å forestille seg dette, tingenes tilstand tatt i betraktning, men alligavel. En dame fra nabolaget, godt voksne fru N., var på et av sine besøk, en noe troskyldig dame som var kjent for å være ”ualminnelig kristeligge”, og praten gikk om løst og fast. Etter en stund tok faderen opp et tema der meningsbrytningene var sterke, og det gikk ikke bedre enn at moderen etter en stund faktisk sa seg klart uenig i faderens syn på saken. Dette gikk i en sådan grad inn på fru N. at hun faktisk så seg nødt til å komme med en velment korreks til moderen om det hun oppfattet som en alvorlig situasjon, sett i lys av Skriftens ord. ”Nei, men fru R., kossen e det du snakke te maen din? Du må huska atte det står i Bibelen at mannen er kvinnens hode, å at mennene e satt øve osser”. ”Ikkje øve meg!”, svarte moderen kontant.

For dere som tror at likestillingens fremgang har fjernet lettkledde damer fra bilreklamen: Dere tar feil.

Se bilde her

Sitat: Jens Bang.

Som husmor har eg over mangen år (ikke akkurat daglig da) undret meg over hvorfor det ALLTID samler seg så mye støv og dritt under en åpen trapp innendørs? Hvorfor er det alltid mer støv der, enn andre steder i huset? Vist nå eg fikk denne trappen lukket inne, hvor vil støvet ligge da? I trappa? Noen som har en god forklaring på dette?? :)

Men som sagt igjen … og igjen – forbannja irriterande !!!

Denne gamle? kvinna ligg urørleg utanfor Coloseum i Roma og tigger.. men hendene “avslører” at denne kvinna bruker både håndkrem og “neglefil”… vil tippe at ho er max 18 år gammal…. lureri?

Det er rart med det, men av og til skal det lite til for å ødelegge ens ellers gode humør, eller i alle fall legge en alvorlig demper på stemningen. Som når man en sjelden gang er ute i den urbane jungel sammen med gode venner, for der å oppsøke dunkelt opplyste lokaler der det vanker mennesker av varierende alder, farge, fasong og kjønn, og der det endatil serveres alkoholholdige drikkevarer. Det trenger ikke nødvendigvis å være så dramatisk. Noen sure ord, og et surt blikk, og det gode sosiale samværet, den hyggelige samtalen går på en måte i stå. Man får plutselig lyst til å bryte opp, gå et annet sted, eller rett og slett dra hjem.

Som en gang for noen uker siden, da vi sammen med vår hustru – velsigne henne – og en kamerat kastet glans over en av Oljebyens populære puber ved vårt nærvær. Det var sånn passe med folk i lokalet, og vi tok oppstilling ved bardisken, og bestilte det vi skulle ha. Vi skålte og pratet, og det var rimelig muntert. Vi gjorde mine til å sette oss på en barkrakk som etter alle solemerker var ledig. “Hei, ka faen e det du prøve deg på?” En surt utseende, tatovert skinhead-type manifesterte seg med ett ved vår side, sammen med et par damer som han gjorde intense forsøk på å gjøre inntrykk på, muligens uten den helt store suksessen. “Den krakken der e min, bare så du e klar øve det, å faen isje gløm det!” Vi er en høflig og fredsæl herre, så vi reiste oss, overlot krakken til ham, helt i orden, og tenkte i øyeblikket ikke mer på saken.

I forbindelse med det nyss overståtte kongelige bryllupet i Sverige, har vi mottatt en situasjonsrapport fra en av våre bekjente i Sandnessjøen. I likhet med utallige andre rundt om i de flerfoldige tusen hjem fulgte også de med en viss interesse med på det ovenfor nevnte royale evenement, som unektelig var en storslagen kombinasjon av kongelig pomp og prakt og reinspikka romantikk. Etter det vi ha latt oss fortelle skal fruen, grepet av av den nærmest überromantiske stemningen, med blussende ansikt ha spurt sin husbond om hva det i sin tid var som vakte interessen, fascinasjonen og romantikken hos ham i tiden da de ble kjærester. Var det ansiktet, blikket eller kanskje hennes vinnende vesen? Eller var det noe annet?

Maicon hadde ei litt enklare forklaring (ikkje ulik mi eiga :-) )

Bakgrunnen for saken er at en mor i Italia ikke tolererte at hennes barn ble påtvunget kors i klasserommet. Ifølge italiensk lov skal det henge krusifikser på skolene i landet, til tross for at katolismen ble avskaffet som statsreligion i landet for 26 år siden. Saken ble klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, hvor kvinnen i november fikk medhold. Det henvises til at man skal ha rett til ikke å bli fornærmet. Denne damen må tydeligvis ha en særdeles lav toleransegrense. Dersom det ikke dreier seg om en kombinasjon av mediekåthet og et forsøk på å fremme sin moderne, sekulære, hipt kulturnedvurderende og framfor alt politisk korrekte kulhetsfaktor.

Vi regner oss selv om en rimelig vidsynt og tolerant person, som ikke har noe unormalt eller overspent til verken flagg eller andre symboler, men ærlig talt: Dette begynner å minne om reinspikka menneskerettighetshysteri. Dette er etter vårt syn å oppfatte som en utidig utnytting av FNs menneskerettighetskonvensjon, der det gjelder å bryte ned enda mer av det lille som er igjen av respekt for egne lands tradisjoner, kultur og historie. Enn så lenge virker dette rimelig latterlig, men saken er anket, og vil bli behandlet igjen, visstnok om ikke så lenge. Og det er slett ikke utenkelig at hun får medhold nok en gang.

Som kjent er vi vanligvis en tålsom og vidsynt herremann, som tar ting som de kommer. Vi er dertil en rimelig voksen og velmodnet herre. Men det får da være måte på. Som her forleden, da vi satte oss til frokostbordet med morgenkaffen, et par grove skjever med ost og en herværende lokalavis. Alt er morgenfredelig og rolig, og vi leser. Men hva i huleste….hva ER det vi leser, og det endatil på lederplass? Riktignok handler det om demografiske forhold, om aldersfordelingen og størrelsen på årsklassene, men alligavel.

“De mellom 55 og 64, som står på terskelen til pensjonisttilværelsen, blablabla…”! Hekkan! Hva er det de jyplingene der ute tillater seg? Det er nesten så vi hopper litt i stolen, og morgenkaffen skvulper faretruende i koppen. Kan det være alderen? Kan det være Parkinson?

(…så er det opp til leverandøren av tjenesta å velge “veien vidare”)

Kor vanskeleg kan det være ??

Wikipedia-modell …. Velkomen innom :-)

Full likestilling er ikke oppnådd før like mange udugelige kvinner også sitter i høye stillinger.

jaja ikkje veit eg, men men …. sjeldent det skjer men har rett og slett ik ord mer………

Dette er ett minne for denne eldre dama, skal de bare få male over det, som om ho ik har betydd non ting i det hele tatt? Har det virkelig gått så langt i dag?

Av mine foreldre. De skulle få igjen pengene når de ikke skulle ha telefon lenger. Alle måtte låne staten 2000 kr for å få telefon. Dette tilsvarer 25-30 000 kr i dag, beregnet på at min fars årslønn som industriarbeider det året var 31 000 kr.

Nå har vi sagt opp telefonen. Kan vi få pengene våre nå?

http://www.aftenposten.no

Hun henviste til sin kristne tro. I et brev til den aktuelle megleren skrev hun følgende:

.

Før behøvde du ikke låse gatedøren din om natten, nå låses døren også på dagtid………..

Man ihukommer så mange ting i pinsen, praktiske så vel som åndelige. I alle fall bør man kanskje gjøre det. I tillegg til å være en viktig kirkehøytid, og dertil den siste kirkelige høytiden før vi går inn i kirkeårets såkalte ”festløse halvår”, er jo pinsen også en tid der våren for alvor skyter fart og blir til sommer, med det behov for hagearbeid dette innebærer. Og for oss som har en del hage å befatte oss med, både her og ute på øya, blir dette i høy grad aktualisert.

Vi har jo forstått det slik at Jesus, og følgelig også Vårherre, er en praktisk anlagt kar. Og mens vi svetter over plenklipperen eller tar en liten pustepause i vår heftige omgang med ljå eller grensaks, lurer vi på hvem som egentlig klippet plenen og stusset busker og frukttrær i Edens hage. Var det Den allmektige himself som tok seg av den jobben, eller hadde han kanskje i all sin allmektige forutseenhet trent opp noen flinke aper til denne jobben? Eller var det den senere så overtalende Slangen i Paradiset, for anledningen i skikkelse av gartneren? I Bibelen nevnes det visstnok at Slangen var vakker, og dertil kunne den jo snakke. Den må nok ha hatt en ganske annen fremtoning enn i dag. På den annen side har nok skjønnhetsidealene endret seg noen smuler siden Syndefallet.

Er det mulig å gi all-rommet en ny giv? I en moderne form, hvor all-rommet har tilhørighet til et kjøkken, med dype, brede skuffer i kjøkkenbenken i stedet for skap. Plass for oppvaskemaskin, vaskemaskin, tørketrommel, kjøleskap/rom, frys, mikro, komfyr, et godt arbeidsbord med plass til liten og stor, med andre ord, et rom som det er liv i: Hjemmets bankende hjerte og motor. Og aller helst et rom med direkte utgang til terrasse så man slipper å gå gjennom hele huset/leiligheten med kjørler og mat når man vil ha et måltid ute i fri luft.